Den fantastiske overraskelsen!🇳🇴

«JEG HAR IKKE VANNFAST SMINKE PÅ!»

Jeg somlet rundt i Drammen noen timer før familien meldte ankomst, jeg hadde jo ikke stort mer enn 3-4% strøm igjen på telefonen, så jeg måtte bruke dette med litt omhu. I mellomtiden gikk jeg egentlig hele ruta jeg gikk i Drammen som videregående elev. Det var inn og ut av Magasinet, innom det som var Kinocity, McDonalds for litt kjapp mat før det store måltidet, generelt bare soset rundt i min egen verden mens jeg ventet spent på at familien skulle komme frem.

Rett etter klokka 5 og med 2 seige prosent strøm igjen på telefonen, fikk jeg øye på flokken utenfor hovedinngangen. Ingen av de så meg heldigvis, men for å være på den helt sikre (eller bevisende) siden gikk jeg rundt kvartalet først. slik at de kunne komme seg inn og på plass først, og alle kunne være samlet på ett sted og ta inn sjokket samtidig. Pappa sendte meg melding og sa de hadde inntatt plassene. Jeg sendte svar og ga han beskjed om at jeg straks var inne jeg også.

Jeg gikk langs parkeringsplassen, fikk øye på bilen til lillesøsteren min som sto parkert på en alt for diger parkeringsplass til en liten Nissan Micra. Det var som en siste bekreftelse på at, nå er alle på plass, og jeg kan gå inn og se hva som vil skje når denne skikkelsen som ikke skulle være her, faktisk er her likevel.

Jeg gikk inn, myste rundt i rommet på den vakre Kinaresturanten, og fikk blikkontakt med oppdragets overordnede. Pappa lyste umiddelbart opp, pekte på meg, og sa høyt og tydelig så hele bordet hørte det. «Se der!» de 5 andre hodene snudde seg fra menyer og samtale, sperret hvert sitt sett øyne opp, slapp haka i gulvet, og så storebroren, sønnen, og barnebarnet de manglet, plutselig sto der og smilte til de fra enden av bordet, pent kledd, med en Taxfree pose i en hånd, og en alt for varm jakke i den andre. «Helleu!» sa jeg og smilte.

Den eldste av mine to småsøstre satt nærmest der jeg sto, og på sekundet hu kjente igjen at nå sto storebror der helt uventet, Kom det to setninger jeg aldri kommer til å glemme. Av ren gjensynsglede utbrøt hun «KØDDER DU NÅ?! JEG HAR IKKE VANNFAST SMINKE PÅ!» før hun slo armene rundt meg til den første av flere store gode bamseklemmer, og tårene rant. Det eneste jeg kunne sammenligne med er de Youtube videoene man kommer over i ny og ned hvor soldater kommer uventet hjem fra krig til barn, kone og annet. Plutselig var jeg i den situasjonen sjøl og kunne ikke annet enn glise.

Det gikk innpå dem alle sammen. Besteforeldrene som hadde 50 års bryllupsdag klemte og holdt igjen tårer. Mamma klemte, smilte og gråt, den minste lillesøstra ga en god lang klem og var glad for å se brodern i god behold og så uventet, og ikke minst han mesterhjernen med det største gliset av dem alle, ga meg en ordentlig pappaklem og smilte virkelig med hele ansiktet for å toppe noe som ble ett stort minne og en fantastisk overraskelse med i feiringen til sine svigerforeldre og mine besteforeldre.

For å avslutte, nå straks en uke etter denne flotte overraskelsen, og ikke minst trygt tilbake i Winchester. Jeg elsker overraskelser som faller i smak for andre, og kommer ikke på noen overraskelse noen gang som har vært så givende som denne gangen hvor jeg selv var overraskelsen. Hvorvidt noe sånt som dette vil gjenta seg får tiden vise, Men at det lot seg ordne overhode var ekstremt kult og ett minne for livet.

Kornelius_

Sider: 1 2 3 4 5

You may also like

2 comments

  • Marte Gulbrandsen 19. oktober 2018   Reply →

    Bare jeg leser dette får jeg tårer i øynene igjen! Det var verdens beste overraskelse!
    Enda godt det ikke er lenge til jul, Nelius!
    Klem fra Moder’n

  • Jenny 19. oktober 2018   Reply →

    ❤❤❤

Leave a comment